
Island er et land hvor uforutsigbare vulkanutbrudd, boblende kilder og asketåke peker på ukontrollerbare krefter. Det arktiske klimaet gjør artsmangfoldet sårbart, og den voksende turistnæringen kapitaliserer på naturens sublime kvaliteter. Dette skaper et paradoks hvor turismen samtidig belaster den sårbare naturen. Mange severdigheter beskyttes med betongfliser og snorer for å forhindre slitasje, og naturopplevelsen blir til en iscenesatt scenografi. Hvalfiske har blitt til hvalsafari, og den rå naturen iscenesettes for turister.






I mine minner om Island husker jeg den vidstrakte åpenheten, været, lyset og den friske luften. Jeg minnes følelsen av å kjøre gjennom store, tomme landskap hvor villmarken synes endeløs. Kilometer med ingenting, samtidig mettet med sanseinntrykk. I dette storslåtte landskapet er mennesket lite og ubetydelig, og uten skalafaste holdepunkter er det vanskelig å forstå omfanget. Likevel finnes det menneskelige spor og systemer som binder dette stedet til verden utenfor kartografiens grenser.


Prosjektet mitt fokuserer på de mest fremtredende punktene i dette landskapet. Boret, som er koblet til energianlegget, brukes til å varme vann til geotermisk energi og pumpe flytende CO2 ned i grunnen hvor det forsteines. Vardene fungerer som veivisere langs stier og som en del av et røysignalnettverk som varsler om fare. Både boret og varden integreres i det ukontrollerbare miljøet, som strekker seg over store, usikre områder.


Modell
Modellen er formet ved å støpe mellomrommene etter en stabling, inspirert av vardens hulrom og Carbfix’ CO2-pumping i steinens hulrom. Dette bronsemonumentet vil plasseres på fire steder på området etter vardens logikk, som veivisere for sanser og naturprosesser over tid.



monumentene
Det første monumentet plasseres ved ankomsten, slik at besøkende kan berøre det og legge merke til hvordan bronsen transformeres over tid.
Det andre monumentet plasseres i det aktive geotermiske området, hvor vanndamp filtreres gjennom og farger overflaten med mineraler og bakterier.
Det tredje monumentet plasseres på en høyde, hvor vinden kan skape lyd gjennom det.
Det fjerde monumentet plasseres ved en rennende elv, hvor vannets sesongvariasjoner vil sette sine merker.
Gjennom disse monumentene ønsker jeg å forsterke landskapets forskjelligheter og skape en sanselig forbindelse til steder som tidligere hadde begrenset tilgjengelighet.



